Montmartre yessaweḍ ɣer 130 n lmitrat. D ayen drus ɣef tkarḍa, d ayen meqqren i yiḍarren : tawrirt tettwali s yiberdan iḥerfiyen d tseddaṛin, yerna abrid s uḍar seg tlemmast n temdint yetteddem tugett n ṣṣbeḥ. Avilu s tallalt n trisiti yefru ugur-a s wudem nniḍen. Ad tawḍem ɣer Pigalle war leɛtab, ad talim boulevard de Clichy gar tzeqwin tiqburin n wurar d texxamin n yiṣewwaren i yeddren s tugniwin n yinaẓuren, sakin ivila ad qqimen d akessar n rue Lepic. Tasawent tettwali s uḍar, s leɛqel, acku tizniqin n tewrirt ur ttwaxedment ara i uvilu.
Tawrirt tefka-d, deg wazal n xemseṭṭac n yiseggasen, amur ameqqran n tẓuri tatrart, yerna tefka-t-id deg yixxamen n wesɣar ur nesɛi ara aḥmu ilaqen. Tḥemmel daɣen aqeṣṣer. Ass n 8 meɣres 1910, amaru Roland Dorgelès, i yebɣan ad yeḍs ɣef usuneɣ n uzwir, yerḍel Lolo, aɣyul n dadda Frédé i yesɛan yiwen ukabaṛ deg tewrirt, yeqqen tabrict ɣer ujeḥniḍ-is, yeǧǧa lḥiwan ad yeṣfeḍ ɣef uceṭṭiḍ yal tikkelt i s-yefka zzruḍiya. Tugna, i s-semman Et le soleil s'endormit sur l'Adriatique, tettwasken deg Salon des Indépendants s uzmul n Joachim-Raphaël Boronali, i d-yekkan seg ubeddel n yisekkilen n Aliboron, isem aqbur n uɣyul : tettwaqbel, medden ɛeqlen-tt, tettwazenz s ukkuẓ meyya n yifranken. D Dorgelès s timmad-is i d-yeldin taḥraymit-a deg yiɣmisen, mi tenza tugna.
Tikli tettekker seg wemkan anda tzedɣem deg Paris, asensu neɣ tanezduɣt, anda ara d-teṭṭfem avilu s tallalt n trisiti Tern yettwaheggan ɣef teɣzi-nwen, s ukask, akked kra n tesdatin n ulmad send ad tnehṛem, yerna tettuɣal ɣer wemkan-nni kan, anda ara d-rren ivila. Ilaq ad tessnem ad tnehṛem avilu yerna ad tilim di lehna deg lḥerka n Paris : abrid iteddu ɣef yiberdan yeldin i lḥerka, amwanes yettaṭṭaf leɛqel n ugraw. Ar semmus n yemttekkiyen i yal amwanes ; ma yugar semmus, nezmer ad d-nesbedd agraw wis sin deg yiwen n wakud, ma nesɛa tagnit ; ma yezmer ad yili d ssuma-ines ad awen-d-nsentem s tira. Awit irkasen ifessasen d waman, acku tawrirt tettwazger s uḍar, tasawent tewɛer s tidet. Abrid s telqey yettwaheggu deg wass n tikli ɣef leḥsab n tignewt, n lɣaci d liḥala n lḥerka.